{"id":19434,"date":"2022-05-16T10:28:28","date_gmt":"2022-05-16T10:28:28","guid":{"rendered":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/umami-u-hvafforno\/"},"modified":"2023-01-16T08:51:10","modified_gmt":"2023-01-16T08:51:10","slug":"umami-u-hvafforno","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/umami-u-hvafforno\/","title":{"rendered":"Umami? U-hvafforno?"},"content":{"rendered":"\n

Vi sier ofte at tang er proppfullt av umami smak. S\u00e5pass mye faktisk, at vi har kalt opp en av kryddermiksene<\/a> v\u00e5re etter dette moderne, men litt besv\u00e6rlige konseptet. For hva er egentlig umami? Bli med p\u00e5 et lite dypdykk ned i den femte smaken! <\/p>\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Tilbake i 1908 gjorde den japanske kjemikeren Kikunae Ikeda fors\u00f8k med dashi, en type japansk suppekraft laget med tare som hovedingrediens. Han fant ut at det kjemiske stoffet som stod bak den salte, dype smaken var monosodium glutamat, eller MSG. Ikeda oppdaget at MSG utgjorde 2-3% av t\u00f8rrvekten til taren – hvilket er relativt mye. Han syntetiserte molekylet ved \u00e5 utvinne glutamat fra tangen, for s\u00e5 \u00e5 blande det med vann og salt for \u00e5 stabilisere stoffet. \n<\/p>\n\n\n\n

Ikeda kalte kreasjonen sin umami, oppgitt etter de japanske ordene umai (deilig smak) og mi (essens). Kjemikeren patenterte produktet sitt, og skapte dermed den st\u00f8rste kommersielle suksessen til \u00e5 komme ut av japansk matvitenskap. <\/p>\n\n\n\n

I starten ble produktet markedsf\u00f8rt under navnet \u2018Aji no Moto\u2019 eller \u2018Essensen av Smak\u201d. Det var trendy \u00e5 bruke mer teknologi og vitenskap i matlagingen p\u00e5 denne tiden, s\u00e5 produktet ble rettet mot husm\u00f8dre i middelklassen. \u2018Aji no Moto\u2019 ble ogs\u00e5 markedsf\u00f8rt mot buddhister, som en m\u00e5te \u00e5 forbedre smaken p\u00e5 vegetarianske og veganske retter.<\/p>\n\n\n\n

Innen 1950-tallet var MSG overalt. Det kunne bli kj\u00f8pt som et fint hvitt pulver, og gjorde til og med en opptreden i den mest utgitte kokeboken i USA noen sinne – The Joy of Cooking.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n

P\u00e5 60-tallet begynte folk \u00e5 bli mye mer skeptiske til bruken av kjemikalier i matlaging. I 1968 ble det publisert en artikkel i New Englad Journal of Medicine som luftet hypotesen om at MSG kunne v\u00e6re skyld i en rekke helseplager, alt fra hodepine, vektoppgang, svakhet og hjertebank. Denne hypotesen fikk grobunn, og den offentlige opinionen om MSG gikk raskt fra \u00e5 v\u00e6re en deilig smaksforsterker til \u00e5 v\u00e6re et farlig tilleggsstoff. Dette ble videre fyrt opp at rase-ladet bias og misoppfatninger om hvorvidt utenlandsk mat var rent.<\/p>\n\n

\"wakame<\/a><\/figure>
\n

MSG sliter fortsatt med d\u00e5rlig presse, selv om det alltid har v\u00e6rt klassifisert som trygt av FDA, og de tidligere studiene som kom med p\u00e5stander om farlige helseeffekter har blitt \u201cdebunked\u201d. Det er et urettferdig rykte vi tangentusiaster kan kjenne oss igjen i!<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke bra med for mye av det meste, og MSG er intet unntak. For mye kan gi u\u00f8nskede virkninger, og det vil alltid v\u00e6re noen som er mer f\u00f8lsomme enn andre. For de aller fleste av oss derimot, g\u00e5r det helt fint \u00e5 nyte MSG i moderate mengder som en del av et sunt og velsmakende kosthold. En god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 det i seg naturlig, ved \u00e5 spise mer tang og tare.<\/p>\n\n\n\n

Umami er beskrevet som den femte smaken, ved siden av salt, s\u00f8tt, bittert og surt. I tillegg til tang, finner vi ogs\u00e5 umami i parmesanost, tomater, sopp, soyasaus og i kj\u00f8tt. Det utgj\u00f8r en like stor del av den vestlige dietten som den \u00f8stlige, vi har bare ikke hatt et ord til \u00e5 beskrive denne smaken f\u00f8r. Det engelske ordet \u201cSavoury\u201d er kanskje det n\u00e6rmeste vi kommer, og p\u00e5 norsk sliter vi med \u00e5 finne akkurat de ordene som passer. Vi snakker om en smak som er fyldig, rund, litt salt og dyp, med et lite hint av s\u00f8dme for \u00e5 balansere det ut.<\/p>\n\n\n\n

Det er en smak som \u00f8ker appetitten, og det er kanskje det som har bidratt til ryktet om at MSG for\u00e5rsaker vektoppgang – det er bare s\u00e5 digg at du m\u00e5 ha en porsjon til. Dette er heldigvis ikke et problem med tang, s\u00e5 lenge du passer p\u00e5 jodinntaket ditt<\/a>. Du kan nyte s\u00e5 mye umami du vil, mens du nyter av alle helsefordelene ved \u00e5 spise en stor porsjon gr\u00f8nnsaker. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Mathorisonter fortsetter \u00e5 bre seg ut, og folk eksperimenterer mer og mer. Vi h\u00e5per folk vil ta til seg nye smaker som umami, og ukjente ingredienser fra andre kulturer generelt. Det er s\u00e5 mye glede \u00e5 finne i mat, og det er ingen grunn til \u00e5 innskrenke oss til \u00e5 kun spise det vi kjenner fra f\u00f8r. \u00c5 g\u00e5 ut av komfortsonen kan v\u00e6re det mest velsmakende valget du tar! <\/p>\n\n

Takk til Anna Maria Barry-Jester<\/a> og Ole G.Mouritsen<\/a> for st\u00f8ttemateriell.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi sier ofte at tang er proppfullt av umami smak. S\u00e5pass mye faktisk, at vi har kalt opp en av kryddermiksene v\u00e5re etter dette moderne, men litt besv\u00e6rlige konseptet. For hva er egentlig umami? Bli med p\u00e5 et lite dypdykk ned i den femte smaken! Tilbake i 1908 gjorde den japanske kjemikeren Kikunae Ikeda fors\u00f8k…<\/p>\n","protected":false},"author":239,"featured_media":16116,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[297],"tags":[217,222,221,220,219,209,215,212,214,216,202,192,213,218],"class_list":["post-19434","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mat-og-smak-no","tag-bruke-tang-i-mat","tag-japansk-kjokken","tag-japansk-mat","tag-kombu-no","tag-nori-no","tag-probiotisk","tag-salt","tag-seaweed-revolution-no","tag-smak","tag-smaksloker","tag-spise-tang","tag-tang","tag-umami-no","tag-wakame-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/239"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19434"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":23417,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19434\/revisions\/23417"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=19434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lofotenseaweedcompany.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=19434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}